Jeg besøker skoleklasser fra 2. til 5. trinn med en forestillingen «Nils og nabokjøterne».

Forestillingen er laget rundt boka med samme navn, og handler om frykt.

Nils og nabokjøterne er en litterær forestilling rundt boken med samme navn, og temaet frykt. Hovedpersonen i boka er redd for hunder. Så redd at han egentlig ikke tør å gå til skolen fordi han møter hunder på veien. Det er ganske fælt å være Nils. Han frykt er ille nok i seg selv, og værre blir det når selv ikke de voksne rundt ham godtar hva han er redd for. Og sånn er det ofte med følelser. Når er det lov å være redd? Når er det lov å være sint, lei seg, trist eller glad? Eller kan noen egentlig bestemme det? Står det noe om dette i Norges lover?